GRANNEKATTEN

Grannekatt, ja du kan klage,
på ditt siste vers du spinn.
Drengen tek deg snart av dage
for å få ditt gamle skinn,
og når belgen væl er vrengd,
vert du flådd på røysa slengd.

Stakkars gamle grannekatten,
du fekk aldrig melk i munn.
Lepja laut du pompevatten
ved den gamle pompebrunn,
heit og råtna av å stå,
sleipt og grått, med grønske på.

Når du sto og drakk ved pompa,
heldt vel skjora stygt til leik:
Somme hakka deg i rumpa,
andre sat omkring og skreik,
og når skjemd du frå dei smatt,
fylgde dei med skrål og skratt.

Trøyt og tannlaus laut du kvi deg
for det minste stykke slakt:
rotta gav seg fan´ i deg
når du liksom gjekk på jakt,
fekk du sjølv ei banka bak.

Gjekk om natta du kring husa
på ein lita friartripp
til den søte klokkarpusa,
ho med snøkvit haletipp,
vart du jaga land og strand
av ein diger villkattbrand.

Kvar den dag som gjekk fall tyngre,
og der fritt du vanka før,
vart du lempa ut av yngre,
som kom med friske klør.
Vesal som ein legdakall
smaug du deg i fjøs og stall.

Difor var det best kanhende,
att det gjekk som det gjekk.
All sin jammar tok ein ende
då du hammarslaget fekk,
og flaug opp til herrens hus
som ein lita englepus.

Men den tid du var i live,
var du blyg i dine krav.
difor vil eg audmjuk skrive
denne innskrift på di grav:
"Kjære gamle grannekatt,
kvil i fred, gå aldrig att."