|
Eg sat på ei sjapp ned ved Oslo
torg i tungsame tankar og drakk på borg. Og etter som
vinen på potta mi seig eg kjende kor livsmodet vakna og
steig. Som nyskapt eg tømde mitt tridje glas, og song som
forløyst med min grove bas. Ved fjorde låg sjappa i måneblå
glans, og tusende møyar gjekk fram i dans. Smilande møyar i
skumlett flor til tonar av døyvde skjelvande kor. Ved femte
glas såg eg stjernar og sol, og vill som ein tyrk sto eg upp og
gol. Men før eg fekk i meg den sjette sup, vart eg lempa på
dørane hovudstup.
|
|